Blefjell
Fredag 23.mars 2007
Etter flere uker med ferdigpakket sekk og pulk nede i garasjen var jeg nødt til å komme meg til fjells igjen. Jeg har måttet avlyse turer gang på gang og dette har gnagd på sjela. Jeg var redd også denne helga skulle bli uten tur pga forkjølelse, men når jeg våknet på fredag, sånn passe frisk, var det ikke tvil.
Sekk og pulk var i utgangspunktet pakket for Rondane, men jeg tok dem med til Blefjell istedenfor, blir noe drøyt å kjøre helt til Rondane for en kort helg, dessverre.
Værmeldingen så grei ut, litt skiftende, men mye tydet på innslag av sol og det er nok i massevis for meg.
Det er en skam at jeg ikke har vært her oppe før, siden dette fjellet ligger bare 1,5t med effektiv kjøring unna senga hjemme. Med litt feilnavigering og dårlig skilta (hvorfor ikke skilte til Nordstul, når dette er navnet alle bruker..) sto jeg ved bommen etter et par timer. Jeg la på 55 hjerteskjærende kroner på automaten, hvorfor er det ikke studentrabatt på bomveier?!
Litt seinere kunne jeg endelig dra med meg pulken opp i høyden. Det ble ganske fort bratt, pulsen raste i vei. Jeg lurte litt på hvor den sola var som det blei skryti av på dataskjermen hjemme.
Alt jeg kunne se var fjell som forsvant opp i skyene og høre en vind som ulte.
Nesten oppe der grana ikke ville mer, så ville ikke jeg heller mer. Bletoppen var uansett fint innen rekkevidde. Det fristet for mye å ligge i le blant grana og ikke dra pulken videre med halvfrisk kropp. Sola kom aldri frem. Jeg hadde med meg en del lesestoff så jeg tilbrakte resten av kvelden i soveposen. Viktigste var at jeg var utenfor de fire husveggene!
Lørdag 24.mars 2007
Lørdag våknet jeg opp til regn. Vinden lå på samme lydnivå som dagen før. Jeg stresset ikke med å komme ut av teltet, jeg lå heller og leste litt mer sammen med noen liter kaffe. Det var meldt bedre vær utover dagen, så jeg satset på det. Jeg skulle nå klare å nå Bletoppen på snaue 2t uansett, kanskje det kunne bli en fin solnedgang på toppen i dag?
Sånn rundt 12-tida løsna endelig skylaget og sola begynte å steike på teltet. Det tok meg ca 2 min å hoppe i trugene og labbe i vei oppover. Tok ikke lange tida før jeg kom opp på en liten høyde der hvor Blefjell sa velkommen med blant annet en flott utsikt innover Langedalen.
Det var så å si skyfritt, men vinden var fremdeles til stede, var som en rolig dag på vidda:) Jeg kom i le når jeg beveget meg opp og innover i Langedalen. Nå stresset jeg lite, tok lange pauser og bare nøyt omgivelsene. Endelig på fjellet igjen.
Jeg tok inn mange inntrykkder hvor jeg sneik meg opp gjennom dalen, de bratte fjellsidene og den glitrende snøen gjorde dette til en fullkommen opplevelse.
Ute av le på toppen av dalføre var det på tide å ta fatt på siste kneika mot toppen. Jeg gikk kanskje ikke den mest tradisjonelle veien opp, tok den "rett på, rett opp" veien. Trugene måtte etter hvert av, det var for mye våt og løs snø til at stegjerna skulle ha noe effekt.
Oppe ved topprøysa , i alle fall en særdeles dårlig bygd toppvarde, kunne jeg nyte den herlige naturen Blefjell og omegn hadde å by på. Østover lå snøkledde og glinsende Blefjell, rett vest var det stupbratt nedover til Tinnsjø og andre mindre vann. På andre siden av Tinnsjø igjen gikk det så rett opp i høyden igjen med loddrette fjellvegger, og enda litt lenger inn lå Gaustatoppen og lurte blant skyene. Videre nordover leder dalføre mot Rjukan og som videre viser vei opp mot Hardangervidda. Der borte så det derimot ikke så koselig ut, ganske mørke skyer, fikk nesten grøsninger av bare tanken..
Jeg var litt forundret over at jeg ikke hadde sett et eneste menneske, til tross det fine været. Jeg fant le bak en stein på toppen og ikke før jeg fikk skjenket den første kaffekoppen, begynte menneskestrømmen. En etter en kom de fiskebeint opp forbi der jeg satt. Og det er da mens jeg prøver å nyte kaffe og utsikt, stille og fredelig for meg selv jeg begynner å legge merke til andre folks oppførsel og væremåte. En ting er å snakke sammen med turfølget sitt, men jeg tar ikke i når jeg sier at minst 50 % av dem som kom seg opp den lørdagen, heiv seg over mobilen for å skryteringe sin kjære eller andre for å si at de hadde nådd toppen. Noen prøvde også å tekste hjem, jeg overhørte en som var fortvila for han visste ikke åssen man stavet ordet ski! Jeg kunne ikke annet enn å le høyt. Det som derimot ikke var fullt så morsomt, ikke det at jeg er den som bryr seg mest, men å se kvikklunsjpapir og annet søppel blåse forbi, det synes jeg begynner å bli tåpelig. Det var tross alt kun voksne der oppe den dagen, skjerp dere! Jeg var fristet til å åpne kjeften, men orket ikke, ville ikke ødelegge en ellers så fin dag. Jeg brukte heller litt energi på å ta opp et sjokoladepapir på ca 5 gram som jeg la i lommen. Det verste var at jeg hørte noen klaget på dette papiret, en kvinne. Så hører jeg en mannstemme si "Det blåser bare vekk det vet du". Er det mulig å si noe sånt da?! Nei, da er det bedre å i det minste bare holde kjeft.
Da endelig folkestrømmen ga seg, kunne jeg på ny nyte den norske naturen. Jeg travet litt rundt på noen småtopper, ble imponert over stupene og de bratte fjellsidene mot vest, jeg la også merke til et fjell jeg ble nysgjerrig på, hva er dette for et fjell?
Jeg susa rundt for meg selv her oppe i noen timer, jeg prøvde bare å bedrive tida frem til solnedgangen. Men som tida gikk, mistet jeg mer og mer trua på en fin avslutning på dagen, rent fotografisk i alle fall. Det var litt for tette skyer i vest og dette så ikke ut til å forandre seg nevneverdig. Det som var rart er at det virket som om det var et hull i skylaget akkurat over Blefjell denne dagen, overalt ellers var det mer eller mindre overskyet, snakk om flaks! Solnedgangen ble som forventa, ikke noe spektakulært, men dog en fin opplevelse. Dette var forresten min første solnedgang på en fjelltopp. Det som derimot var mye heftigere enn det jeg kunne forestille meg, var å bevege meg nedover i dalene igjen når mørket kom sigende på. Dette var en utrolig kul opplevelse, å se fjellet på denne tiden i dette lyset kan anbefales. Det var som et annet fjell med en helt annen stemning over det hele.
Fikk et fint bilde av Gaustatoppen litt før sola forsvant.
Søndag 25.mars 2007
Søndag våkner jeg av lyden av vår og pent vær. Fuglekvitter, vindstille og en sol som varmer omgivelsene. Jeg kikker ut og blir blendet av en sol som akkurat har stått opp, jeg får etter hvert synet tilbake og kan ikke se en sky! Det skjer ikke at jeg spiser frokost inne i teltet denne morgenen, derfor sitter jeg en time seinere ved Grotbua og mekker pasta. Mens jeg tilbredte min gourmetfrokost leste jeg litt på "serveringstips" på pakningen, grei nok den, men her følger et tips fra meg:
"Pasta Blefjell" Tilbred Pasta di Parma som angitt, og tilsett ønsket mengde vikingmelk og fjell etter 5 minutter. Rør fjellet godt inn og dryss over med morgensol, et par lette skyer og noen små isdekte innsjøer. Serveres med noen mektige fjell i horisonten, mens morgendisen slipper taket i dalene nedenfor. Buon appetito!
Litt utpå dagen hadde ansiktet blitt sånn passe rødt at jeg måtte ned fra fjellet igjen, dette var en meget bra helg, hit kommer jeg igjen!
Kan til slutt nevne at termometeret viste 23°C kl 08.30 når jeg spiste denne retten, i sola altså. God tur og god påske!