Tøffe Hesten!
Topper: Veobreahesten Vesttoppen, Hovedtoppen, Østtoppen og Hellstugupiggen
Når: 11.april 2008
Tid: 13t
Rute: Kart
Stå opp, sjekke været og ....sol, sol, sol på yr.no!! (ringe og sende pm'er hit og dit) Til slutt var det eliten som sto på Spiters med skyene over oss; jeg, Atomsilda, Busken og Babysnupp! Vi hadde alle tatt fredagen fri for å bli brune i vårsola. Og hvilken dag det skulle bli!!
Det var også en topp på planen, eller rettere sagt 3 stykk Veobreahester. Vi satte kursen oppover mot Veoskaret. Opp her var det bratt og det var et realt slit, men vi ble etter hvert godt belønnet ved at skyene gikk over til blå himmel!
Oppe i skaret traff vi på Arne og Turid fra Tinderangling.no som allerede hadde vært på Veobreatinden denne dagen. Jeg kunne skryte av årets første tur uten jakke der vi sendte solkremen frem og tilbake med store, tilfredstillende smil.
Vi skiltes lag og vi hoppet ut i brebassenget under den lite beskjedne østveggen til Leirhøe. Man føler seg ofte litt liten og ubetydelig i fjellet, men sjelden i så stor grad som akkurat her, makan til natur!
Vi kom oss innunder hesten og gjorde oss klare for dagens utfordringer. Jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å bli og gledet meg mildt sagt til å sjekke ut Vesttoppen. Stegjern og to isøkser måtte til for at egoet var tøft nok til å prøve seg opp og ut den snøbelagte kniven av en egg.
Det var deilig å kjenne adrenalinet igjen! Leve! Sola steiker, snøen spruter og man kommer stadig lenger opp mot toppen, så står man der, tilfredstilt så det holder og smiler nervøst, på toppen!
Etter jeg hadde ryddet vei og målt denne kandidaten inn på lista med 11-12m var det på tide å sikre dem andre ut. Busken klatret først og satte sikringer, så klatret Babysnupp etter. Når disse hadde kommet seg opp var jeg blitt kald og noe utålmodig. Jeg overlot sikringsansvaret til Babysnupp når Atomsilda skulle prøve seg.
Jeg begynte i mellomtida og lage vei opp til hovedtoppen, tøff tur opp hit. Fulgte ryggen oppover og over en overhengende skavl på toppen rett før toppunktet. Likte meg ikke helt over dette stedet, men det gikk det også. Opp på selve hovedtoppen gikk lett, snøen var smeltet bort der hvor den trengte å være det. Et par gode fingertak gjorde det greit og dra seg opp.
Jeg fortsatte videre mot Østtoppen, denne så herlig ut. Det gikk fint å følge snørenner nedover til skaret, så litt klyving på svaparti siste meterne før toppen. Her oppe ble jeg sittende og vente på de andre, men det gjorde ingenting! Flotte utsikten utover Veobreen kan man nyte lenge, også var det jo litt gøy og observere de andre som kom etter i mine spor etterhvert da. Tror ikke det var alle som satte like stor pris på det siste svaet mot Østtoppen bare for å ha sagt det, men alle kom seg opp med litt teamspirit (noe som er litt uvant for meg).
Synes det var sprekt gjort av hele gjengen og komme seg opp på 3 topper som er såpass utsatte på denne tida av året, men været var jo perfekt da! Kan ikke anbefale denne turen i noe dårlig vær.
Vi var ikke oppe i Veoskaret før klokka var 6 på kvelden, men sola sto ennå høyt på himmelen og man kunne ikke gi seg ennå. Busken og Atomsilda ville oppom V0, V1 og V2, men disse hadde jeg så jeg bestemte meg for å ta med Hellstugupiggen på "veien" ned. Ned til 1600m før jeg begynte opp breen igjen. Her traff jeg på Arne og Turid igjen, slo av en liten prat om dagens fangst til skyggen kom og da var det noen som ville bevege på seg. De kunne meddele at de hadde målt Nordvest for Store Memurutind Vesttoppen til 10m (noe både Atomsilda og Busken kunne bekrefte når vi møttes senere den kvelden).
Ved foten av den skyggebelagte Hellstugupiggen la jeg igjen sekk og alt jeg hadde med, for der oppe var det vel ikke så mye interessant å ta bilde av tenkte jeg... Etter en krig mot skaraen oppover kom jeg meg opp på eggen, og der ble jeg møtt av en glødende sol som sto rett over Store Bukkeholstinden, for et syn. Fikk snudd meg å kunne seg Memurutinder i rosa, nydelig sikt utover Hellstugubreen og inn i Knutsholet. Denne utsikten får jeg ha for meg selv, jeg ble sittende å nyte solnedgangen her oppe, ble drøye halvtimen her, ikke et vindkast, ikke en lyd, for en superduper dag!
For nærmere beskrivelse av hvordan du kommer deg opp på hesten, sjekk ut denne linken her