Dag 1/2 - Dag 3 - Dag 4/5 | Kart
Lørdag 15.mars
Da var tida for at Ola skal til fjells og Mayhassen likeså. Ja, faktisk første gang jeg har vært til fjells i påska. Jeg har lært ganske mye om fjellet de siste månedene og turplanene for høytida har blitt lagt deretter. "Hver topp er en bonus" var innstillinga jeg hadde pakka ned i sekken, selv om det var et par trumfkort jeg alltids skulle få brukt opp. Jeg gledet meg stort til å dra på Miss Paris når jeg kastet kilo på kilo ned i henne hjemme på hybelen, denne gang skulle vi opp i høyden sammen!
Jeg tillot meg den luksusen å bli fraktet opp til Glitterheim med beltevogn slik at jeg slapp og surre så mye nedi lavlandet.
Så da sto jeg der endelig; jeg, pulken og trugene; på tur, i fjellet, klarvær; Najs!
Det gikk allerede mot kveld og sola gikk vel ned bare noen få minutter etter jeg begynte å gå, men jeg var innstilt på å gå et stykke denne dagen uansett, gjerne helt opp på 2000 meters høyde på Veobrean.
Innover til breen var det glimmers å gå, fulgte et scooterspor langs bjørkekvistene innover og det tok ikke lange tida før jeg måtte begynne å jobbe på egenhånd oppover i snømassene. Det kunne vært bedre, men så absolutt verre også, fant til tider noen skispor som var litt faste som gjorde jobben enklere, men fortsatt tungt å dra pulken opp der hvor breen er på sitt bratteste. Det var nå blitt mørkt, men vakkert måneskinn gjorde at hodelykta ble liggende i sekken. For 1,5 år siden husker jeg at jeg sto på Ryggjehøe og nøt utsikten mot dette vakre området, den gang trodde jeg det ikke var mulig å komme seg opp på disse toppene, var jo bre overalt her. Tidene forandrer seg og nå går jeg faktisk midt oppi hele herligheten!
Den mørke veggen opp til Nørdre Veotind og selve Veotind sto det respekt av i nattemørket. Man kunne skimte Memurutinder langt der oppe og Veobreatinden ble stadig mer imponerende, for å ikke snakke om veggen opp til massive Leirhøe. Kort oppsummert: Måneskinnstur alene på Veobreen er anbefalt!
Turens første mål ble nådd etter drøye 3 timer, nemlig høydekota som markerte 2000m oppe ved Veoskaret. Teltet ble slått opp bak eller foran en stor stein på 1978m slik som tittelen antyder, ikke 2000, noe som betyr at jeg må gjøre nok et forsøk på å virkeliggjøre drømmen om telt på 2000 meters høyde...
Søndag 16.mars
Våkner opp til litt dårlig vær i dag, lite lysten på de lange strabasene gjør så jeg drar meg helt til 9 tida og sto ikke utenfor teltet før 10. Det måtte bli et trumfkort i dag, nemlig en svipptur oppom Veobreatinden, en topp som kan bestiges nesten uansett vær. En svipptur ble det, lite fristende med mye pauser i kald luft som beveger seg i kulingstyrke slik at jeg var tilbake ved teltet etter en drøy time. Resten av dagen gikk med til å bygge lèvegg og lese bok (pløyde gjennom 180s med lineær algebra,
skikkelig artig serru(!)).