En overskrift
Topper: Besshøe, Lindbergtinden, Vest for Lindbergtinden, Bukkeholstinden V4
Når: 5/6.april 2008
Tid: 6,5t/6,5t
Rute: Kart Besshøe, Kart Lindbergtinden
Besshøe
To dager siden sist jeg skrev en rapport, begynner å bli en besettele dette! Helgas værvarsel var som det pleier, skiftende, gjerne mellom skyer og mer skyer, nedbør og mer nedbør, vind og mer vind og bittelitt sol. Nå har det seg slik at det dumme huet mitt tenker at; er det sol er det tur! Tror jeg skal begynne å ta mer hensyn til mengden sol!!
Vel, dagen begynte med at sola sto opp i øst og det så jeg faktisk også, ikke verst bare det. Kjørte med et glis innover Sjoadalen med sola blendene i speila. Parkerte ved Bessheim og tok fatt på første kneika opp til Bessvatnet med sol og pent vær, herlig.
Det tok ikke lange tida før jeg så Besshøe, som en kjempe som lå og badet i sol der i utkanten av Heimen. På flott skiføre gikk det fort inn til foten av fjellet, her dro jeg opp ei bekkerenne. Når jeg startet opp her var det imedlertidig slutt på all moroa, sola forsvant, føre ble dårligere og jeg ble plutselig så sliten. Rart hvordan motivasjon og styrke henger sammen. Jeg slet, eller rettere sagt tvang meg selv oppover. Makan til motivasjonssvikt er det lenge siden jeg har hatt, men innrømmer at jeg begynner å bli dritt lei det dårlige været.
Jeg så ikke mer denne dagen, heldigvis var det ganske sterk vind mot toppen, slik at det ikke ble så kjedelig. Det kjipeste er faktisk vindstille og snø, det kan jeg oppleve hjemme. Det var faktisk så sterk vind at det siste stykket mot varden var problematisk å gå, bredt stavtak og lavt tyngdepunkt var stikkord.
Nå gjenstod det bare å finne kandidattoppen, dum som jeg var hadde jeg ikke tenkt på koordinater og jeg huska ikke hvor den var! Det jeg husket var at den var en god del lavere, under 2100 eller rundt der. Jeg tok ned ganske rett sør til høydekurve 2100 og fulgte denne østover, men ingen kandidat. Sikten var jo også dårlig, i tillegg visste jeg at den ikke var så enkel å få øye på. Begynte å nerme meg det smalere partiet på ryggen sør for breen og ikke minst 2000m,
jeg var nervøs for at jeg hadde gått forbi. Jeg gikk ut mot stupet og myste i alle retninger, noen ganger kom det jo sånne bobler med sikt, men så ikke noe fornuftig. Så å si nede ved 2000m fikk jeg en mistanke til en "topp" nede i skråninga, gikk ned for å sjekke og det var ikke tvil her var det! Jippi. Gleden var på sin side kortvarig da jeg målte den til 8m og 9m under ganske stabile forhold. Denne skal nok ikke med på noen liste er jeg redd, men en artig sak, det var det!
Nedkjøringen var grei ved å følge siden av fjellet nedover langs Bessvatnet. Siste biten ned mot Bessheim var et mareritt, føre var altfor kjapt, ble noen tryn...
Lindergtinden og Bukkeholstinden V4
Planen var å ta Trollsteineggje S1 og S2 i drittvær, men neida, det skulle bli bra. Det skulle overgå alle forventninger, det skulle bli den beste dagen hittils i 2008!
Dagen begynte rett over midnatt da jeg våknet av to brautende trøndere som kom kjørende inn på parkeringa på Spiterstulen. Sa hei til han Håvard og Askogvoll før jeg sovna igjen. Når det ble lyst prøvde jeg å se ut av noen duggete ruter på bilen; hva var det jeg så? Hadde jeg blitt fargeblind? Blått? Nei, det kunne ikke være... Joda, opp med vinduet og ta dagens første bilde.
Det var ingen stress, ingen mas, ingen vind, kun 3 ivrige sjeler som skulle på topptur! Vi kom oss avgårde og tok sikte på Tverråbreen og Lindbergtinden. Jeg kikket rundt meg med stor skeptis, hvorfor var det fortsatt så bra vær da tro? Hva med de skyene, eller de? Ikke pokkern om jeg skulle tillate meg selv den store skuffelsen ved å bli optimist på været, såpass har jeg lært.
Det fortsatte å være blått over oss og det varmet godt fra sola, kunne nesten kjenne at huden skifta farge, for hvem hadde vel tenkt på solkrem? Jeg hadde ikke engang solbriller med, makan til dødvekt... Det ble mye skitprat oppover breen og vi tok livet med ro, dette skulle nytes.
Oppstigningen til Lindbergtinden fra øst var glimrende, utsikten ble bedre og bedre og det ble ekstra stor stemning i følge da den evigsexy Skardstind dukket opp! Makan til flott tind, den tåler ethvert kritisk øye fra alle kanter!
Tenk deg følgende: Du har opplevd noe flott, skikkelig flott. Du skal prøve å sette ord på det, men du får lissom ikke rettferdiggjort følelsene med tekst. Hvordan kan man egentlig beskrive en utsikt fra en tind midt blandt Norges høyeste fjell på våren?
Nå var det på tide å gå bort til den enorme Vest for Lindbergtind, ikke akkurat den mest markerte toppen, man blir jo lett mer imponert av vindgryta som ligger bak!
Det som derimot var bra, det var veien dit. Trønderligaen sendte meg ned som kamikazerotte for å se om det gikk ann å gå eggen ned. Jeg slo meg ikke vrang, foreslo det vel egentlig selv også, men vi sier ikke noe mer om det. De ble vel litt skeptiske på veivalget, men når de sender meg først så får de som fortjent. Litt klyving i starten og så dro jeg bratt ned mot breen hvor det ble avsluttet med et lite hopp og en aketur nedover. De andre kom etter i hver sin stil, han ene med et solid tryn og han andre forsiktig og fornuftig (slik som de eldre pleier å gjøre ting...) Anyways, vi var vel alle enige om at det var gøy til slutt?!
Her oppe skiltes vi lag, jeg skulle bare opp til Bukkeholstinden V4, men de andre skulle ta Tverråtinder og noen ynkelige sekundærtopper til Ymmelstind. Jeg kom meg kjapt opp på V4 og kunne nyte en fin nedkjøring til Visdalen. Og det må jeg si, her kom skia til sin rett! V4->Visdalen på 10min, det er ikke mulig på truger det! Takk til turfølge og vær som gjorde denne helga til noe minneverdig!