"Endelig" ringer klokka 03.45 igjen! Jeg sitter og gjesper meg oppover til Jotunheimen i nattemørket, vel guidet av en måne i vest og Karlsenvogna i nord. Skulle det bli litt bra vær allikevel da tro?
Nå har det seg slik at jeg har vært utrolig tursjuk de siste dagene, så nå var jeg bare nødt til å dra. Helgas planer hadde blåst bort av yr.no og når det da titter en sol frem på mandagens varsel er jeg ikke sen om å pakke sekken! Glad og fornøyd tenker jeg på folka som samler seg trøtte i en forelesningssal, jeg derimot står veldig kaffevåken og spenner på truger!
En siste oppdatering av været gjorde at jeg snudde før Lom og tok veien opp til Hindsæter istedenfor og kjøre videre vestover. Det var greit nok, jeg hadde en enkel topp som har det pene navnet; Aust for Austnubben, en sekundærtopp til en topp du kan gjette navnet på.
Turen ble av den rolige og lite spennende sorten, men det gjorde ingen verdens ting. Det viktigste var at jeg endelig gikk i fjellet igjen med mine egne tanker om ingenting. Dette var en tur for sjela og for meg selv, derfor stresset jeg ikke med kamera eller tider/kilometer på denne turen.
Hva mer skal jeg si, er lissom ikke så mye jeg kan tyne ut av en slik tur, jeg kunne jo selvfølgelig sagt mye om ingenting (nærmer jo meg), men faktum er at jeg ikke hadde tenkt å skrive noe som helst. Så fant jeg ut at det var sikkert mange andre enn meg som har møtt skuffelse gang på gang i værmeldingene, derfor skrev jeg denne for å misunne dere litt (det var virkelig enn flott tur!!)
Les og gi kommentarer til turen her
Har ikke lagt ved noe kart på denne turen, men hvis du tegner en rett strek fra veien og opp til toppen har du ganske så nøyaktig ruta mi