Onsdag 25.apr
Jeg hadde planlagt en overoptimistisk topptur rundt Leirungsdalen med 15 topper på 3 dager, det ble hvertfall 18 
Med dårlig utgangspunkt med tanke på været, spente jeg på trugene oppe på flya, det regnet og sikta var 10-20m. Hadde ikke den store fjellfølelsen.
Skylaget hevet seg litt for meg etterhvert, slik at jeg fikk se Bukkehåmåren og Raudhamaren pluss noe av ryggen opp mot Høgdebrotet. Ahh, fjell. Jotunheimen, 265dager 12t og 40min siden sist! (glemte noe å lese på..)
Slo camp litt tidligere enn planlagt pga en åpen kulp i Leiruingsbekken, kjekt med vann, godt er det også. Jeg kunne se noe av ryggen opp mot Munken som jeg hadde planer om å gå, jaja tenkte jeg bare for meg selv.. jeg var litt skeptisk til det der, kjente det kila litt i prostata.
Det var ikke så bra vær, vind tiltok utover kvelden, men jeg fikk sovna omsider. Min dype søvn ble forstyrra noen timer senere (02.30) av at noen prøvde å løfte teltet mitt. Svosj, husssj, hooooooooo, BLAFRE ¤#&# BLAFRE.. Vind kom hylende nedoverer dalen og reiv godt i teltet, den hadde også med seg noen 10liters bøtter som den helte mot ytterduken. Jeg prøvde så godt jeg kunne å grave ørene ned i klær og sovepose, mens jeg tenkte på øreproppene der de lå hjemme på skrivebordet (ser stygt ned på dem nå i skrivende stund).
Ting roet seg og jeg våknet opp til et innoversigende høytrykk, glimmers. Dagens mål var Eggen med sørtoppen og Kvassryggen, hvis tida strakk til planla jeg å dra oppom Høgdebrotet, Steinflytinden, Tjønnholstinden og Tjønnholsoksle. Den planen ble skrinlagt kjapt da jeg klarte det mesterstykke å legge igjen matpakka mi i teltet! Dette fant jeg ut rett før oppstigningen ved Bukkehåmårtjønne. Jeg nektet å snu, ignorerte sulten etter beste evne og fortsatte mot Eggen. Skylaget lå akkurat høyt nok til at jeg kunne bli imponert av toppen, kunne også se Besseggen for første gang i den virkelige verden, Besshøe lå skult i skyene. Det blåste kraftig ned mot tjern 1707moh, full vinterutrustning måtte på. I mine egne tanker om mat og oaser i tropene skvatt jeg brått av at en HARE?! spratt opp rett foran meg, vi var like sjokkerte begge to tror jeg. Den satte i et forrykende tempo oppover snøen mot Kvassryggen, ganske artig der den breislædda oppover, ikke bare jeg som hadde problemer med vind, den skal være glad det ikke var no stup i nærheten!
Fikk kommet meg opp til Eggen etterhvert, artig klyving mot toppen. Jeg kjappet meg videre, sulten! Oppom Kvassryggen, så rett mot teltet. Etter 9t, 18km og x høydemeter siden siste måltid, smakte det med karibisk gryte (med ekstra svinekjøtt) mens vinden ulte på utsiden.
Torsdag 27.apr
Når jeg kikket ut denne morgenen festet det seg et smil i trynet mitt som ikke ville slippe tak før kvelden igjen, jeg kunne telle EN sky (les:liten) i horisonten. Jeg sprella meg ut av posen brennkvikt og startet turen mot Munken. Rett før jeg skulle dreie opp på eggen ville jeg fylle vannmagasinene, gjorde så, men da noen skritt senere forsvinner bakken under meg. Jeg går gjennom isen, rent automatisk får jeg kastet meg på brystet og jeg skir elegant bortover vekk fra isen og over på trygg skare. Kliss klass på beina.
Støvlene mine er noen syke vinterstøvler som holder godt på både varme og fuktighet, sammenlign gjerne med polstra gummistøvler. Jeg visste at de snart ble varme så jeg fortsatte med godt mot videre.
Klyvinga opp eggen mot Munken og Mugna var bare helt sjef! Det gikk helt greit opp, var et par luftige steder med hard skare og is, men for det meste veldig greit. Veldig gøy og spennende. Når jeg kom over kulene Munken og Mugna, fortsatte jeg mot Austre Kalvehøgde.
Isete og sterk sidevind over skaret mot toppen gjorde dette til den hittils tøffeste utfordringen, glad jeg hadde stegjerna på trugene her, isøksa var også klar til et hugg som ekstra sikring. Når jeg kom meg på toppen var ikke klokka blitt mer enn 11, blei jo for dumt å gå mot Rasletinden og telt allerede nå, så jeg bestemte meg for å ta noen topper til.
Jeg gikk bortom Midtre og Vestre Kalvehøgde, samt nedom Nørdre Kalveholotinden. Jeg vet ikke om det er noen timetringer her, men jeg gikk oppom samtlige knauser for sikkerhets skyld. Tilbake over Kalvehøgde Ø2, Rasletinden og tilhørende østtopp før jeg satte kurs mot teltet. Det var først På Ø2 toppen jeg så andre folk, på veien til Rasletind dukket det stadig opp nye hoder på vei oppover.
Turen ned til teltet fikk en litt uventet utfordring, i min dumhet hadde jeg zoomet litt mye inn på GPS'en så jeg gikk rett mot et stup 
Jeg fikk nå kranglet meg ned omsider og var (endelig) ved teltet igjen etter 26km og 9 topper (vet ikke om det var noen fler 10'ere?)
Fredag 27.apr
Nok en perfekt dag, ikke en sky, mye blått på netthinna. Jeg satte kursen mot Høgdebrotet ca 1000m høyere opp. Sto på toppen snaue 2t senere, en nytelse, ikke et vindkast. Bortom den andre varden også, selv om jeg ikke tror dette var noen egen topp. Gikk oppom en hump på vei opp til Steinflytinden (denne må vel være 10m vel?) Tøft opp mot toppen, luftig over isen mot toppen, videre mot Tjønnholstinden var også meget kult. Jeg fulgte eggen bortover noen cm fra stupet ned i Nørdre Tjønnholet. Her bød det seg noen små klatreutfordringer også, jeg kunne lett gått nedenfor som en mye enklere vei, men tenk så kjedelig i forhold da! En siste utfordring kom opp siste meterne mot toppen, men jeg fant en sprekk jeg fikk satt neglene nedi så jeg fikk dratt meg opp.
Her oppe var det helt sjeft, vindstille og stekende sol (ansiktet mitt nå: rødere enn en solmoden tomat). Men for en utsikt!!! Herregud, greit, ok, da skjønner jeg hysteriet og kjærligheten til Jotunheimen som herjer i mange sjeler!
Jeg spiste lunsj i bar overkropp her oppe på 2331moh før jeg beveget meg videre mot de to sekundærtoppene. Jeg hadde også sikte mot en potensiell tredje topp, men jeg skjønte at denne ikke var 10m på lang avstand, men jeg måtte måle uansett, den var bare 7m. Til gjengjeld fikk jeg nok vært et sted ikke så mange andre har vært før meg ville jeg tro.
Jeg fortsatte så mot en neste potensiell topp, mellom Tjønnholsoksle og Skarvflytinden, men denne målte maks 9m, altså ingen topp. Jeg følte meg litt kul der jeg sprang opp og ned for å kontrollmåle topper, følte at jeg lissom lekte sammen med de store gutta 
Fortsatte tøff opp mot Tjønnholsoksli før jeg vente nesa mot teltet igjen.
Nok en perfekt dag, men neste gang tar jeg med en LANGT HØYERE solfaktor!!