Dag 1 - Dag 2 - Dag 3 - Dag 4 - Dag 5 - Dag 6 - Dag 7 - (Dag 8) - Dag 9 - Dag 10 - Dag 11
Lørdag 21.juli
Kart
Første natta på turisthytte var unnagjort. Til tross for senga, sov jeg overaskende dårlig den natta. Om det var det myke underlaget eller dansken som dro tømmer vites ikke. Det var uansett på høy tid med en hviledag, men når det er nok en dag uten skyer blir dette vrient. Beina er slitne, men hjernen vil og det er den som bestemmer, i alle fall en god stund forbi sliten.
Da ble dagens mål Skarddalstinden 2100 og Skarddalseggje 2159, den førstnevnte er helt grei, litt kjedelig pyramideformet topp. Videre bortover mot sistnevnte blir det mer interessant. Jeg leste på hytta i boka til Thommesen at denne var ”utsatt og kun for erfarne fjellfolk”. Jeg synes det var som å spise pizza med litt ekstra krydder på; Spennende og godt, men ikke spesielt vanskelig. Kan jo nevne at jeg fikk med meg en rapellslynge herfra også da, begynner jo nesten å bli en vane dette!
Jeg rant ned i brekanten mot Langvatnet 1368 og nord mot T-løypa. Jeg krysset stien tvert og fortsatte mot ei bratt fjellside, jeg hadde nemlig bestemt meg for å prøve meg på Høvagltindane (Midtre 2066 og Søre 2015(pf 12-15)) Det var tungt og bratt (sjokk), et par partier som krevde litt høy klyvefaktor. Det var veldig mye løst opp her (igjen, sjokk). Det var en fin og fast hammer, som kan omgåes, som har et par meter med negativ klatring eller hva det kalles når du klatrer utover. Var bra tak så det var bare å banke til.
Jeg kom meg til slutt opp til den høyeste av dem, Midtre. Nå hadde jeg lyst til å ta korteste, og rimelig bratte, retur ned fjellsida, men så ba mine knær på sine… ja, knær, om å ta den slakeste veien overhodet mulig. Jeg følte meg snill og sa det var greit.
Jeg kunne skrevet ei egen bok om returen til hytta, tittelen hadde blitt: LIDELSEN. For en gang skyld skal jeg fatte meg i korthet å la det være med det.
Videre til Dag 7