Dag 1 - Dag 2 - Dag 3 - Dag 4 - Dag 5 - Dag 6 - Dag 7 - (Dag 8) - Dag 9 - Dag 10 - Dag 11
Tøye grenser, del 2
Fredag 20.juli
Kart
Her skulle det bare stått ”Transportetappe til Olavsbu”, men den gang ei. Overskriften la du også kanskje merke til, det skulle bli nok en dag med høyt adrenalininnhold i blodet.
Planen var altså en slags aktiv hviledag, selv om det ble tungt å forflytte seg de 13km opp til hytta med sekk på ca 25kg. Jeg brukte 3t, og jeg var dagens første som ankom denne dagen. Jeg ble sittende å prate med en veldig hyggelig hyttevakt, vi hadde mye av de samme interessene og jeg fikk snappet opp litt kunnskap om fjellet rundt meg. Jeg hadde jo planer om å bestige de fleste toppene rundt hytta, så vi kom naturligvis etter hvert innpå den tøffe Store Rauddalseggje 2168moh. Den ser jo helt rå ut fra Olavsbu med en mektig hammer på toppen. Jeg hadde jo tenkt å gå opp fra den mye snillere nordsida, men etter hvert som vi prata sa vakta at det var folk som hadde kommet opp uten sikring.
Med det fine været og at dagen enda var ung ble fristelsen rett og slett for stor. Sliten, men veldig ivrig gjorde at jeg kom meg kjapt opp til hammeren (en time). Her ble jeg stående litt å lure på hvordan i svarte jeg skulle komme meg opp her! Det var ganske så utsatt og jeg var spent på om det kunne gå. Det så ut til at det gikk en ”sti” litt ned i siden og rundet hammeren. Jeg gikk her for å se på mulighetene, det ble til at jeg romsterte rundt i en halvtime, prøveklatret en del steder, men ga meg fort alle steder. Jeg kom tilbake til utgangspunktet, rett foran hammeren på eggen. Her er det meget utsatt. Jeg var på nippet til å gå ned igjen, men jeg psyket meg opp, fikk trua at det skulle gå og hoppet inn i den første blokka. Jeg klatret rett opp langs eggen oppover, noen steder var verre enn andre, men ting gikk greit.
Jeg kom opp til ei hylle hvor jeg måtte ha pause, ved siden av meg var det tre rapellslynger… Jeg kuttet disse vekk, tok dem med meg videre opp, jeg plukket også med meg en kile litt lenger oppe på hammeren. Deretter kom det nok en hvilehylle med ytterligere tre slynger. På toppen, med et hjerte som prøvde å slå i stykker ribbein, stekt av ettermiddagssola og med et bredt smil, kunne jeg konstantere at dette virkelig var livet!
Ikke lite stolt returnerte jeg til Olavsbu 4 timer senere, og med 6 slynger og en kile i sekken, kunne jeg fortelle om triumfen!
Kan nevne at det var starten av hammeren som var best (vanskeligst og mest utsatt) og at solbrillene som lå i bukselommen var blitt til fem, så det var litt nærkontakt med fjellet for å si det sånn!
Videre til Dag 6