Dag 1 - Dag 2 - Dag 3 - Dag 4 - Dag 5 - Dag 6 - Dag 7 - (Dag 8) - Dag 9 - Dag 10 - Dag 11
Torsdag 26.juli
Dagen for hjemreise, pga noen dumme busstider måtte jeg opp kl 5 for å rekke første båten fra Gjendesheim klokka 08.30. En kløende og illeluktende person dukket opp på kaia den morgenen, sliten og utslitt, så sikkert ikke ut (det kunne et speil senere på dagen bekrefte). Det som er det spesielle er at midt i Jotunheimen, blant haugevis av folk på kaia tør jeg å påstå at jeg var den eneste som hadde vært på tur. Her kommer det nyvaska deodorantfolk en etter en med regntrekk på dagstursekkene sine, selv om det bare er lett overskyet og i grunn ganske fint vær. De klager og stønner over småfluene og slikt mens de står utolmodige og venter på båten som er 78 sekunder for seint ute. Jeg for min del legger ikke merke til fluene, bare rare blikk fra ”turfolka” eller ”daltrøkkerane” som jeg kaller de. Jeg ser ikke på klokka, bare fornøyd at det kommer en båt borte på vannet der, jeg kunne sittet her i mange timer og bare mimret og la alle inntrykk fra turen senke seg.
På kaia på Gjendesheim er det kø, det er mange ”besseggere” der, båtene kjører for fullt og køen minsker nesten ikke når det kommer en ny båt, glad jeg slipper var tanken min. Jeg kan ikke la være å tenke på at jeg nesten ikke har truffet folk og hvertfall ikke stått i kø noen gang på min reise gjennom fjella. Jeg rundet 20mil denne morgenen og jeg kom meg opp på 34 topper pluss et par ubekreftede og det er jeg kjempefornøyd med. Jeg har nok også opplevd vesentlig mer spennende ting enn Besseggen. Ironisk nok, så er det akkurat her og nå jeg for første gang savner turfølge, ikke noen å snakke med, men en som kan sitte stille ved siden av meg og tenke de samme tanker. Bare det å vite at noen vet, det hadde vært hyggelig der og da.
Så når jeg tenker på de to kongeørnene, fjellvåkene, ravnene og den lirypa som jeg nesten tråkka på, alle småkvitrerne, reinsdyrene og de sinna lemene, det varierte plantelivet og blomstene, de flotte fossene, elver og bekker, breene og fjella, ja, da har jeg det godt idet øyene siger igjen, mens Valdresekspressen er på vei til den møkkete og stressende hovedstaden.