Dag 1 - Dag 2 - Dag 3 - Dag 4 - Dag 5 - Dag 6 - Dag 7 - (Dag 8) - Dag 9 - Dag 10 - Dag 11
Mandag 16.juli
Så da var jeg på vei igjen, opp til stedet som gjør meg lykkelig. Jeg har, som den ansvarsfulle unge mannen, satt meg på bussen. Bilen står hjemme og jeg reiser kollektivt, det er nødvendig for at ikke verden skal gå under før jeg fyller 30. Sannheten derimot er at min kjære Mazda ikke har så mye ”zoom-zoom” i seg for øyeblikket, så jeg hadde ikke noe valg. Ikke er det noe å tjene på økonomisk eller tidsmessig heller, særlig ikke da Timeekspressen ikke har studentrabatt på sommeren, hva er det for no? Har jeg plutselig bedre råd nå som det er sommer og sol, hei vent, stryk det siste; Sommer og regn skal det være. Heldigvis hadde Nor-Way bussene skjønt dette med rabatt, så jeg betalte nesten like mye fra Sandefjord – Oslo, som Oslo – Gjendesheim.
Jeg fikk lest siste nytt i verden, mens jeg kunne observere tyskerne peke og se på landskapet oppover. Det ble ekstra stort når man kunne skimte noe hvitt i horisonten, man kunne føle på spenninga. Forventningene var nok høye når vi omsider var på vei over Flya, mine egne forventninger begynte først da jeg steg om bord i Gjendine III.
Det var en flott tur innover vannet og folk trodde jeg var rene kjentmann når jeg kunne forklare hvor Besseggen var (de fleste av dem sto i seilersko eller joggesko)!
Jeg derimot hadde blikket vendt vestover, det var jo dit jeg skulle, inn i ukjente områder. Hoppet i land ved Gjendebu og startet ferden ut av bjørkeskogen. Jeg tenkte ikke på klokka, GPS eller kart, jeg bare gikk.
Etter hvert som jeg har gått litt i fjellet er ikke antall timer og km like viktig for meg som det var i starten. Da handlet det nok mer om å styrke sitt eget ego enn å nyte tilværelsen. Ikke misforstå, det er fortsatt viktig å kunne skryte av antall topper og km, men jeg er mer opptatt av turen i sin helhet istedenfor målet alene.
Jeg visste ikke helt hvor jeg skulle slenge opp teltet, men det kunne ikke bli for langt innover heller, men jeg måtte bli litt sliten først. Som sagt, er ikke antall km så viktig, bare det blir en del. Jeg sa meg fornøyd når jeg kom frem til en flott teltplass i overkant av høyde 1348, ved smelteelva fra Slettmarksbreen. Jeg kryper etter hvert glad og fornøyd ned i posen mens det skyer til, det meldt mye regn i morgen og det ser ut som det stemmer, men det er greit, jeg er på tur igjen.
Videre til Dag 2