Hestbreapiggane
En invitasjon fra ”askvoll” på fjellforum ble startskuddet for helgas tur. Etter litt prat var det Hestbreapiggane i Breheimen som skulle bestiges og vi møttes over en burger på Lom før vi dro videre til teltplassen ved Netosætre.
En slumring etter klokken 05 var vi ute av posene og fikk pakket ned i en fart. Et par minutter over to på natta hadde det begynt å snø, og siden vi var på en seter bratt oppe i dalsida fant vi ut at det var tryggest å kjøre ned bilen fortest mulig slik at den ikke snødde inne.
Det ble således en start ved 740moh, så med nysnø, mange tonn vierkratt, nesten like mange tonn med stein, hele 1400hm og 4t seinere sto vi på Austre Hestbreapiggen 2132moh og ikke så en dritt. Dagen hadde startet med loddrett lett snøfall, nå var det mer 45° og den meldte brisen på 5-7m/s var så absolutt til stede.
Videre mot Midtre snek vindstyrken seg stadig mot neste navn på skalaen og sikten var ganske så redusert. Med ren is under et lag av nysnø var forholdene for snøras glimrende og vi hørte flere ganger noen mistenkelige smell. Når askvoll kan skilte med kunnskaper om særdeles høy rasfare ut mot Store og jeg med forrige helgs gode minner (les:ras) var beslutningen om å gå videre ikke så vanskelig.
Videre var det tungt å gå, sterk motvind og dårlig sikt. Jeg fikk æren av å vise vei og veien gikk da over Vest for Midtre og ut til Låven. Vindstyrken hadde nå etablert seg med sterk kulingstyrke og det var tidvis vanskelig å flytte på beina. Det heter vel seg at man ikke skal være på fjellet når det blåser slikt og det var nok ikke alle i turfølge som koste seg like mye.
Når vi omsider når skaret nedenfor Vesle klarer jeg å gå rett utenfor et stup, jeg stopper i midlertidig fort opp pga en sprekk eller skavl. Pusta litt lettet ut og prøvde å få askvoll til å komme og se, men han holdt trygg avstand og var litt skeptisk til situasjonen. Kanskje ikke helt trygt dette med sterk vind og null sikt i slikt terreng! Vi bestemte oss for å fortsette opp til Vesle og Store. Litt ekkelt og utsatt siste stykket opp til Store.
Vi begge var vel glade for at dette var den siste toppen i dag og returen via Utløperen ble kurset ut. Vi fulgte eggen nedover og vi kom til et sted hvor det var en syk vindstyrke, vi ble vel enige om at det måtte ha vært noe storm i de kasta. Heldigvis var det bare over et lite punkt og vi kom oss ganske snart ned i lesida og en interessant nedfart mot Høybrean ble passert. Her ble jeg nok en gang sendt i forveien som en forsøkskanin for å teste fester nedover og vi kom oss faktisk trygt ned etter en del om og men.
Returen til bilen var lang og noe kjedelig, ei drøy mil i morene, snø og isete landskap går ikke så fort, men vi klarte å gå på ganske bra allikevel, det var nok den avtalte og stadig mer omtalte Lom-burgeren som gjorde sitt. Etter 32km og 13,5t sto vi våte og slitne ved bilen igjen og en fin tur ble avsluttet.