Dag 1 - Dag 2 - (Dag 3) - Dag 4 - Dag 5 - Dag 6 - Dag 7
Onsdag 8.august
Kart
Galdhøpiggen - ikke den fullt så lette veien dit.
Målet for dagen var altså Galdhøpiggen, men før jeg kom så langt måtte jeg oppom en del topper rundt Svellnosbreen. Jeg visste egentlig veldig lite om området, så jeg var jo litt spent når jeg tråkket oppover mot breen. Første utfordring kunne jeg se på hele veien, det var en hammer på (i) veien opp til Midtre Tverråtinden 2302moh (og hvor er egentlig Austre?).
Jeg hadde fått noe info over telefon, som at på etojm.com sto det at det var en lang dag og meget lang dag for de fleste og med noen vanskeligheter på eggen mellom Galdhøpiggen og Storjuvtinden, eller omvendt som jeg skulle gå den.
Jeg kom meg opp denne hammeren med et smil, det var en veldig fin klyveopplevelse, med morgensola i ryggen, gode tak og ganske luftig, det er akkurat slik det bør være! Det var jo meldt dårlig vær denne dagen, men når jeg så ut klokken 06.40 at det var mye blått på himmelen, ja da var jeg ikke sen om å våkne til. Jeg tygde så fort at jeg pådro meg hold før jeg hadde kommet ut av soveposen, men når jeg nærmet meg toppen var det mye mørke skyer som truet solstrålene. Toppen rett ved siden av meg, Styggehøe, var allerede fanget inn i tåkeheimens vrede.
Det er ingenting å gjøre med været, det blir som det blir, nå nøt jeg bare det fine været så lenge det var mulig. Oppe på Midtre fortsatte jeg videre mot Vestre, her var det et klyvepunkt som faktisk mange har rappellert ned, det må jo nesten være farligere å stole på et tau her enn å klyve ned spør du meg.
|
|
| På vei opp til Vestre Tverråtind |
Kom meg altså fint bort til Vestre og til dens 2 sekundærtopper. På Nordre møtte jeg på to andre gutter som var ute på en frisk tur, de hadde startet klokka 5 og kom fra Leirdalen, de kom fra Dumhøe og Skardstinden. Dette var jo perfekt for meg siden jeg hadde siklet på Skardstinden hele dagen og nå sto det 2 stk som kunne fortelle meg at det var helt greit å gå opp der og der.
|
|
| Et rått landskap sett fra Ymmelstinden S-2 |
Så da smatt jeg oppom Svellnosbreahesten, Ymmelstinden S2 og S1 før kursen gikk mot Søraustre Skardstind. Litt mat måtte inn rett under Søraustre i den stadig tilstedeværende sola, det virket som skyene hadde tatt en pause i forflyttinga si og det var ikke jeg lei meg for. Videre mot hovedtoppen var det en fin hylle jeg fulgte rundt den loddrette veggen og den skulle da føre meg til en renne som førte meg enkelt opp til Nåle og Skardstinden. Det var en tøff liten detalj som "måtte" forseres riktignok før jeg kom meg til denne hylla:
Så full av selvtillit var jeg sikker på at jeg hadde sett meg ut renna som jeg skulle følge oppover:
Jeg kløv oppover i startet, og syntes det fort ble litt krevende. Det var såpass at det ikke kunne klassifiseres som "veldig greit" som det ble sagt. Jaja, tenkte jeg, kommer sikkert opp, så jeg fortsatte. Det ble et par feilklatringer som jeg så vidt klarte å komme meg ned igjen fra før jeg fant noe som så greit ut. Jeg kom meg ganske fort oppover, men dette var klatring og det ble stadig verre. Jeg ble ledet inn i en våt kløft som var litt isete og ekkel, det var heller ikke de beste taka her.
Jeg vurderte å snu flere ganger, men det så alltid så fint ut bare jeg kom meg et par meter lenger opp, men en ting jeg begynner å forstå er at fot- og fingertak ser mye bedre ut enn det de i virkeligheten mange ganger er. Så litt sinna på meg sjøl hadde jeg nok en gang kødda det til skikkelig, for nå ble ting vanskelig.
Hadde jeg ikke vært så psykisk ovenpå og erkjent redselen som herjet i kroppen hadde jeg aldri kommet opp. Jeg måtte klatre opp to små overheng(!) og mye annet som jeg ikke fikk fotfeste på, enten for lite eller for glatt. Jeg skal innrømme at underarmene var knall harde og temmelig kjørte når jeg da trodde jeg sto i skaret mellom hovedtoppen og Nåle. Til min store overraskelse befinner jeg meg nesten på toppen av Skardstind og kikker ned på Nåle.
Hva graderingen opp skal jeg være forsiktig med å uttale meg om, men jeg ville tro at det var mye 3-4, noe 5. Jeg har klatret opp en rute som er gradert til 5 hjemme i Sandefjord med joggesko og den var lettere syns jeg. Det jeg kan si er at det er godt mulig det ikke var mer enn 4, men jeg tror det var 5, kanskje et flytt på 6 og er det en ting som er sikkert så føltes det ut som 7! (ikke det at jeg har klatret 7 eller klarer det heller da)
Uansett kunne jeg kose meg på toppen en god stund, mens jeg siklet litt på Vestre. Nå måtte jeg stoppe meg selv, for jeg vet at hvis jeg hadde klatret ned til den hadde jeg jo tatt med Dumhøe i slengen også, og da begynte denne såkalte "Svellnosbreen rundt" og bli noe vel drøy. Ikke hadde jeg så mye mat igjen nå heller så jeg lot dem være i fred for denne gang.
Jeg gikk nå oppom Nåle før jeg fant renna som jeg kunne ha fulgt opp og her var det virkelig greit. Her var det bare noe klyving nedover, og det var til og med lagt ut tau som hjelp til de som bruker sånt.
Veien tilbake til Illåbandet gikk ned i sørøst siden mot breen rundt Søraustre Skardstind, jeg hadde fått min dose av klatring denne dagen. Fra bandet og opp til Ymmelstinden var det greit opp i ura, så litt artig klyving på eggen mot toppen, unngikk dette på vei ned igjen i østsida på en bred hylle.
Da var det bare å kjøre på eggen opp til Storjuvtinden. Jeg hopper opp i første blokka, tar et tak med henda og tråkker til på neste blokk og da plutselig beveger denne blokka på seg. Iiik, vi snakker mange tonn her som blir satt i bevegelse. Dette er nederst på eggen og jeg tror at hele fjellsida skal komme ned, jeg hopper som en gresshoppe oppover for å komme meg unna, men det skjer ingen ting. Der så jeg meg sjøl begravd under mye stein et øyeblikk, så en advarsel til dere som skal opp der: Ta heller normalveien litt i sida, tydelig "sti" der. Nå er det vel ikke så sannsynlig at det raser, men man vet jo aldri. Heller kanskje ikke så sannsynlig at folk velger denne rett-på-eggen metoden heller.
|
|
| Oppe på Storjuvtinden, til venstre er den tøffe eggen opp til Galdhøpiggen |
Jeg kom meg videre litt flatpustet over Storjuvtinden og opp til Austre. Så ble det moro videre bortover eggen med to rappeller før oppstigningen til Galdhøpiggen startet. Det var litt ekstra press på den siste "rappellen", var jo en del folk som var oppe på Galdhøpiggen som sikkert hadde observert en kar på eggen langt der nede, innbilte jeg sjøl da..
Opp til den høyeste toppen her i landet var det bare enkel klyving med fin utsikt, og opp siste biten til toppen var det største hinderet saktegående trafikk som man måtte sikksakke seg mellom.
Til tross for tidsforbruket opp til Skardstind syntes jeg at runda hadde gått overraskende fort, jeg hadde jo bare brukt snaue 8t til nå. Dagen var jo riktignok ikke over ennå, jeg skulle jo nesten ned 1500h.m pluss to topper til på veien. Jeg vet ikke hva tankegangen var, men det var nå mens jeg sto å så på de stakkars turistene som kom heseblesende oppover at jeg plutselig fikk den glimrende ideen om å jogge ned. Jeg tok et par pust, ble vel drøye to minutter på Norges tak før jeg satte utfor i retning av Keilhaus topp. Jeg må si at jeg hadde håpet på mere snø, men den var borte gitt, unntatt det jeg antar er faste renner. Det var mye bra blikk jeg kunne fange opp på veien nedover, men jeg måtte vente med å le, jeg hadde mer enn nok med å stokke beina riktig. Man kunne høre at folk gispet i skrekk i noen situasjoner, og tror nok mange var imponert over en tilsynelatende stålkontroll nedover snø, ur og bekker. En episode der jeg fikk litt for stor fart og ikke klarte å bremse opp før en bekk, endte med at jeg elegant skled nedover på de glatte steinene, når jeg stoppet opp, tok jeg bare elegant et par vannslurker som det skulle vært planlagt, før jeg forsvant videre nedover.
Jeg sto på Keilhaus topp etter 5 minutter, brukte ytterligere 6 minutter ned til Svellnose og så tok det meg nøyaktig 33 minutter videre ned til brua ved Spiterstulen, altså 44 minutter totalt. Hvis du tror du klarer det raskere er du velkommen til å prøve. Ankom teltet 9 timer og 16 topper etter at jeg forlot det, en meget bra og innholdsrik dag og jeg kan røpe at det gikk med nok en kringle denne dagen.